Gjesteinnlegg: Fra stillongs til badetøy

23 09 2011

Da det var klart at Anita og Paul-Gunnar skulle ut på eventyr varte det ikke lenge før vi hadde bestemt oss for å besøke dem underveis på reisen. Portugal i september passet begge parter godt.

Figueira da Foz var det opprinnelige møtepunktet. Kvelden før vi dro fikk vi beskjed om at nevnte havn var stengt grunnet høye bølger og at vi da måtte møtes lenger sør, i Nazare. Planene ble umiddelbart omkalfatret uten særlig om og men. Rodolpho transporterte oss trygt til det nye oppmøtestedet, under slagordet “it is what it is”, som fra da av beskrev det meste ved portugisisk kultur. Begeistringen var stor da vi sent onsdag kveld forentes i ly av byens hyggelige havnekontor.

Torsdag ble erklært som stranddag, og som sagt, så gjort. Vi trakterte strand så vel som bølger, og inspiserte gamle fyr og lot oss innvie i lokal mattradisjon, som blant annet består i 365 forskjellige oppskrifter på bacalao. Det hersket på dette tidspunkt noe usikkerhet omkring hva morgendagen ville bringe av vindstyrke og bølgehøyde, men det ble håpet på en snarlig avreise. Nå ville vi ha vind i håret!

Fredag brakte da også vind i de fleste hår, selv de mer sparsommelige, uten at dette hindret sjøsyke fra å bryte ut så fort storseilet var heist og motoren slått av. For minst en av matrosene var dette en dyrekjøpt førstereiserfaring, men du verden så pigg man blir etterpå!

Imidlertid viste vansmektingen seg å ikke være forgjeves ved ankomst Ihla de Berlenga. En av Portugals få øygrupper kunne by på en fremragende borg bygget av munker for fem hundre år siden, og et fornemt beliggende fyr. Det var dessuten umulig å ikke la seg trollbinde av den storslåtte arkipelagiske naturen. En rundtur med gummijolla avdekket grotter og fugler, og vi høstet minner for livet. Her ble vi liggende på svai. En eksotisk opplevelse, selv om søvnutbyttet ble noe magert.

Film fra Ihla de Berlenga:

Lørdag fulgte en seiletappe som var like mektig som spennende. Det hjalp også at sjøsyketablettene oppførte seg i henhold til pakningsvedlegget, og ga oss muligheten til å betjene ror, tau og stag. Vi opplevde over ti knops fart, 40 knops vind og opp mot fire meters bølgehøyde på det voldsomste. I hvert fall opplevde matrosene naturkreftene som behørige. Kapteinen og navigatøren var noe mer avslappede til det hele, etter et par-tre måneder til sjøs.Her er det på sin plass å tilføye at vi under store deler av seilasen kom ut for etterdønningene fra orkanen som har herjet USAs østkyst. Dette ble også dagen for å trekke på seg stillongs.  Etter ti timers seilas og mørkets frembrudd la vi til i gjestehavnen i Cascais, etter å ha vendt kursen i mer østlig retning, inn mot Lisboa og Rio Tejo. Men først en lang og vel fortjent natts søvn.

Søndag ble uten videre seremoni antatt som en ren avslapningsdag, noe som gjorde godt for skrøpelige sjønerver. Frokosten vek ikke det spor tilbake for den vi hadde blitt servert de andre dagene, og vi satt urimelig lenge og koste oss ved frokostbordet, lykkelig uvitende om at Paul-Gunnar sent samme kveld og for andre gang skulle innta seierspallen som ubestridt mester i Amerikaner. Like fullt viste Cascais seg fra sin beste side, som en nydelig og moderne liten havneby, med fantastiske strender og pussige servitører. Middagen denne dagen ble inntatt på restaurant, siden vi følte oss for slitne og ute av stand til å tilberede den selv. Likevel var det vi som endte opp med å steke biffen, på et par varme steiner som ble anbrakt på bordet. Måltidet ble en udelt fornøyelse.

Stikkord for mandag var badetøy, solkrem, sand og is – alt i alt perfekt. I skrivende stund er det kveld, og alvoret begynner å gå opp for oss: I morgen tidlig bærer det tilbake til fem fattige varmegrader, piskende regn, bitende vind og gummistøvler med raggsokker oppi. Oppgjørets time er her, og utbyttet viser seg å være utelukkende positivt. Vi har hatt en strålende tur. Vi har opplevd utfordrende seiling, sol og strand, restauranter og severdigheter, og er lite lystne på hverdagen akkurat nå. Anita og Paul-Gunnar har vært fantastiske verter, de har imponert oss med sin utrolige trygghet og sikkerhet som seilere, og vi bekymrer oss ikke et sekund for turen deres videre.

Avslutningsvis vil vi gjerne få si at vi synes Anita og Paul-Gunnar er flotte folk som virkelig behersker den edle kunst å nyte livet ved å ta vare på hver dag og gjøre den innholdsrik. Vi kommer nå til å følge dere, La Vie og turen deres videre over nettet, som før, men nå med ennå mer ihuga entusiasme og forståelse.

Med dette vil vi få si tusen takk for oss og for gjestfriheten dere har vist, og vi ønsker dere av hele vårt hjerte god tur videre!  

Christina & Henrik

 


Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: