Fra Portugal til Marokko

13 10 2011

Siste ukene i Europa:

I hele 2 uker ble vi liggende i Cascai utenfor Lisboa. Cascais marina er stor og fin, men det ble litt i det dyreste laget for oss å ligge der mer enn noen netter om gangen (65 euro for 2 døgn). Vi lå derfor for det meste på svai utenfor bystranda. Cascais er en ryddig og pen badeby som en virkelig kan slappe av i, og med bare 35 min med tog inn til Lisboa ble det enkelt å utforske Lisboa også.

..

Lisboa er en by som har mye å by på; fra gamle flotte bygninger til den moderne bydelen, Parque das Nacoes, (som ble bygget for verdensutstillingen i 1998), yrende natteliv som vi utforsket med Time Out, og den lokale trikken nr 28. I løpet av disse 2 ukene fikk vi også endelig spist sushi, hele 3 ganger, i tillegg til et besøk innom sterkt anbefalte Buenos Aires – nam! Vi kunne skrevet mer om Lisboa, men vi lar heller bildene fortelle for seg selv. Se bildegalleriet, Lisboa.

Når Magnar (faren til Anita) kom på besøk var gjensynsgleden stor, og med seg i sin bagasje som kom dagen etterpå, var det mye godt. Han hadde klart å sjarmere seg til hjemmelaget pinnekjøtt fra en meget snill ferskvaresjef i butikken hjemme, så nå er julemiddagen vår i boks! TUSEN TAKK!

Reisen til Afrika:

Overfarten til Marokko, Essaouira, 440nm, tok nøyaktig 4 døgn, og igjen hadde vi en fantastisk overfart. Med egen kokk ombord ble vi virkelig skjemt bort og vi ble servert de deiligste retter. Badetemperaturen steg raskt og på det andre døgnet hadde vi hele 23 grader i vannet, en behagelig opptur fra de mer moderate 16-18 gradene vi har blitt vant med så langt på turen. Vi hadde dessverre ikke mye vind, så igjen ble det en del motorgåing. Først på det tredje døgnet kom vinden skikkelig og vi seilte et helt døgn med god fart før motoren igjen måtte startes.

Hvaler, flygefisk, og delfiner ble underholdningen på denne turen, i tillegg til den ustanselige kaklingen og syngingen (!) på VHF’en nattestid – antakelig fra mer eller mindre edruelige mannskaper på de store tankskipene. Det nye mannskapet syns det var så stas med delfiner at han hoppet ut i vannet for å bade med delfinene. Dessverre syns ikke delfinene det var like morsomt å leke med et menneske som med en båt i fart, de forsvant derfor rimelig fort da mageplasket var et faktum.

Ny verdensdel: Afrika, 6. oktober

Vårt aller første møte med Afrika ble Essaouira, som planlagt. Følelsen av å ha seilt til en helt ny verdensdel slo oss med en gang, nå er vi ikke i Europa lenger, fantastisk! Essaouira viste seg å være en skikkelig lokal fiskehavn. Det stinket fisk, men vi ble så overveldet av å ha kommet til en ny verdensdel, ny kultur, at vi faktisk har seilt til Afrika, så litt stinkende fiskelukt kunne vi leve med. Ettersom byen ikke har noen form for gjestehavn eller småbåthavn fortøyde vi oss utenpå den lokale redningsskøyten, og vi fikk senere lov til å inspisere båten med en ivrig og stolt kaptein gestikulerende på gebrokkent fransk. Ingen her ombord kan fransk, men store smil og stolt uttrykk forstår en alltid.

Like etter å ha fortøyd var det bare å komme seg i land for å få oss selv og båten sjekket inn. Første stopp var tollen, her skulle det fylles ut skjemaer på både båten og mannskapet. Dette tok litt tid da våre franske kunnskaper som nevnt er ikke-eksisterende og offiserens engelsk heller ikke var spesielt mye å skryte av. Men med litt tegnspråk, engelsk-fransk-spansk-portugisisk og tålmodighet ble vi til slutt ferdig. Deretter bar det bort til politiet, og akkurat samme prosedyre ble gjentatt her, i tillegg til ivrig stempling i passene våre. Politiet hadde en engelsk-fransk ordbok, og vi innså etter hvert at noen av svarene vi hadde gitt i tollen i beste fall var direkte malplasserte. Da vi var ferdige hos politiet gjensto kun tilsvarende prosedyre hos havnevesenet før innsjekkingen var ferdig.

Innsjekkingen gikk overraskende greit og var ikke så skummelt som vi trodde. Vi ble kun møtt med blide fjes, vennlighet og tålmodighet med språkbarrieren. Men tid tar det, så tålmodighet må en ha.

Tre netter lå vi i Essaouira. Byen er en koselig «liten» marokkansk by med ekte marokkansk stemning. Torbjørn Egner brukte denne byen som sitt utgangspunkt for Kardemommeby, og vi så tydelige spor av dette flere steder.

Se flere bilder fra Marokko i bildegalleriet.

Agadir

Etter å ha sagt adjø til Magnar kastet vi etter hvert loss og seilte til Agadir, ca 80nm. Kontrasten mellom Agadir og Essaouira kan vel i grunn ikke bli større. Agadir er et rent chartersted, med lang sandstrand og restauranter som ikke har mye med Marokko å gjøre i det hele tatt. Det er ikke mye historie igjen her da hele byen ble utslettet av et kraftig jordskjelv i 1960. Da vi seilte fra Essaouira til Agadir eksploderte varmen, og med 41 grader i skyggen i midten av oktober er det ikke så rart at byen har blitt en badeby.

I Marokko må en sjekke inn og ut av hver enkelt havn (litt som i Portugal, bare mye mer tidkrevende og formelt). Passene stemples i hver havn, og alle etater må besøkes. I Agadir gjøres ting litt omvendt av Essaouira, for i stedet for at vi må gå fra kontor til kontor, kommer myndighetene i tur og orden om bord for å se gjennom båten og stille de samme spørsmålene som den forrige personen også spurte. Fordelene for oss er jo at vi kan drive med vårt helt til en ny mann i uniform bryskt tramper nedover brygga, og i tillegg begynner vi etter hvert å bli relativt flinke til å svare på spørsmålene vi egentlig ikke skjønner. Komplikasjonene oppstår først når en person ikke stiller spørsmålene i samme rekkefølge som den forrige, men foreløpig har vi kommet oss gjennom alle besøk uten særlige problemer. Det nærmeste vi har kommet problemer var da immigrasjonsmyndighetene (av alle?!) mente at båten vår måtte veie minst 10 tonn, og en god stund nektet å godta at båten kun veier 3,5 tonn. Det gjenstår visstnok et besøk fra politimyndighet nr. 2 (føderalt?), i tillegg besøkene vi har hatt fra tollvesenet, lokalt politi og fra immigrasjonsmyndighetene – samt vårt besøk på havnekontoret.

Marinaen her er for øvrig ganske ny, trygg, fin og billig, med rundt 100 kr pr døgn, og rundt 500 kr for en uke. Det passer oss godt, ettersom vi har tenkt til å la båten bli liggende noen dager mens vi beveger oss innover i landet til Marrakech, for deretter å gå tur i Atlasfjellet. Vi skal teste formen etter å ha vært på langtur i 3 måneder og forhåpentligvis bestige Nord-Afrikas høyeste fjell (4 167 meter) etter tips fra Dudes of Norway – det blir spennende! Vi traff Doods of Norway her i havnen før de seilte videre til Kanariøyene. Vi har vært så heldige å få låne to guide-bøker om Marokko og fjellene, og har nå endelig muligheten til å lære oss noen gloser arabisk og gjøre oss litt mer kjent med landet og kulturen.

Men først blir det noen dager på stranden inkludert en planleggingsdag for å finne ut hva neste destinasjon skal bli.

Essaouira medina


Handlinger

Information

6 responses

13 10 2011
Janne Egtvedt

Hei, jeg blir bare så glad hver gang det dukker opp en Mail med link til nytt fra dere. Moro å lese. Det ser jo så moro ut. Det blir sikkert en flott tur til Atlas fjellene. Har kjørt nede v foten, det er så langt ut på bondelandet og noe helt annet enn i byen. Mange tiår tilbake i tid. Skal dere på organisert tur eller? Kos dere videre i varmen. Her har vi såvidt begynt å skrape ruter på bilen før jobb. -og sjekk ut bildet mitt fra høstferien på fb. Ikke akkurat 41 grader for å si det sånn.

21 10 2011
pgn

Hei og hopp! Alltid veldig gøy å høre fra dere også! Det ble ikke noen organisert tur, og vi brukte ikke guide heller. Hvor lurt alt dette var kan du/dere lese mer om i det ferske innlegget som nettopp er postet. Vi hadde fått med oss at du har kjørt av veien også, bra det gikk bra med alle sammen!
=)

15 10 2011
Per Aanund Mandt

Kjempemorsomt å følge dere og de flotte reisebrevene. Vi møtte sist på brygga på Vallø rett før deres avreise. Idag har vi igjen vært på Vallø og fatt vasket Oda under og forberedt for boblehavntilværelse i vinter. Feirer i dag at det er 200 dager til avreise med å ligge longside på Frøungen – helt alene ;-) Kontrasten til deres tur er stor både hva gjelder temperatur og båttetthet, men båtgleden er forhåpentlig den samme. Vi ønsker dere en riktig god seilas nå som de lange strekkene snart starter. Med hilsen Elisabeth og Per i Oda. http://www.sy-oda.no

21 10 2011
pgn

Hei! Så hyggelig å høre fra dere og at dere følger med oss! Vi husker dere godt. Og vi må takke for tipset på restauranten i caledonien kanalen, vi var der og det var en meget hyggelig opplevelse :) Vi husker selv godt når det var bare 200 dager igjen, det begynner å nærme seg og dere vil merke godt den siste tiden med masse forberedelser og at dagen for avreise nærmer seg med stormskritt. Kos dere videre med alle forberedelser og håper dere får en is fri vinter :)

18 10 2011
jan Magne

Veldig morro å følge med. Og det ser veldig spennende ut.
Håper jeg får bli med på en etappe.
Ha fin tur videre og vær forsiktige.

21 10 2011
pgn

Hei, da ser du helt riktig! Det er klart du skal få være med. Vi har vel snakket om en etappe i nord-Amerika? Vi ser nærmere i løpet av vinteren engang. Kommer dere til Karibien forresten?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: