GJESTEINNLEGG: To uker i Paradis

13 02 2012

Når vi nå, etter to uker på La Vie, skriver dette innlegget og tenker tilbake på da vi kom, fortoner en situasjonen seg helt annerledes for oss nå enn da vi først opplevde den. Det som først virket ukjent og slitsomt har nå blitt noe vi kommer til å savne når vi snart mønstrer av og setter oss på flyet hjem.

Første natt på svai:

«Dønningene slår mot revet og den konstante tordenen hjelper ikke akkurat på søvnen. Et tau slår mot masten, båten ruller konstant og vannet slår mot skutesiden. Vi må kjempe for å holde balansen, selv når vi prøver å sove må vi spenne fra for å motvirke båtens bevegelser.»

Så, etter bare noen dager…

«Et brus kan høres i det bølgene bryter over revet på andre siden av lagunen. Knirkingen fra riggen og klukking fra vannet som stryker langs båtsiden føles søvndyssende og det er lett å finne roen og vi sover godt. Båtens bevegelser føles naturlige og vi klamrer oss ikke lenger til skott og vant for å finne feste.»

Vi mønstret på La Vie i St. Davids Bay på Grenada til en varm velkomst av Paul-Gunnar og Anita med nybakt brød. Brunosten kom fort ut av bagasjen sammen med andre etterlengtede varer fra hjemlandet (tacokrydder). Ikke lenge etter var ankeret hevet og vi kjørte ut gjennom åpningen i revet for motor. Passaten blåser jevnt 20 knop fra nordøst på denne tiden av året, så da seilene var heist fikk vi en perfekt start på turen. Når vind, bølger og båtens bevegelser er ukjent og det kan kjennes for en landkrabbe som om båten vil kantre, er beste medisin å få roret. Det var tydelig på Paul-Gunnar og Anita at dette bare var som en tur i parken å regne, så etter bare kort tid ble vi forfremmet til styrmenn. Kursen ble satt og så var det bare å gjøre som best en kunne. Målet for første etappe: Hogs Island, et par timers seilas. Hogs Island kunne skilte med grilling på stranden hver søndag. Dette var en herlig opplevelse av karibisk seilerkultur med tilhørende røverhistorier!

De neste etappene fra Hogs Island til Tobago Cays via Grenada, Carriacou og Union Island og tilbake fikk vi prøvd det meste innen seiling. Kryss, lens, sol, regn, vind og nattseiling. Noen matet krabber, vi ble overhøvlet av squalls, ble rent inn i av en løpsk båt, lå på svai og ikke minst mistet kontrollen på båten med ukontrollerte slag når styrmann styrer skuta for langt opp mot vinden :-) (vi kan begge reise hjem med en 360 graders piruett i minnet…)

Til sammen har vi seilt vel 100 mil på disse dagene, så vi føler at vi nesten kan kalle oss seilere! På seilasen fra Grenada, på kryss i sterk vind, mørke og krengende båt ble sjømannsegenskapene grundig testet. Kontrasten var stor mot etappen til Tobago Cays, som for så vidt også var på kryss, i strålende solskinn og flat sjø! Selv om vi noen ganger har følt oss usikre et lite øyeblikk har et blikk på kaptein og navigatør forsikret oss om at alt har vært som det skal! For en innstilling fra kaptein og navigatør når landkrabber mønstrer på! Vi har alltid fått være med og Anita og Paul-Gunnar har aldri vært bekymret (er vi i god tro om i hvert fall!).

Selv om vi har brukt mye tid om bord har vi også vært i land for og utforske øyenes severdigheter og det lokale nattelivet. Tur i regnskogen inn til Seven Sisters Falls og Honeymoon Falls på Grenada var en høydare. Turen går ned bratte raviner med tett regnskog og stor variasjon i planter. Seven Sisters Falls ligger omkranset av tett vegetasjon og fossen faller ned i en stor kulp. På film er det ingen sak å sitte under fossen med kjæresten i armkroken og kline. I virkeligheten hamrer vannet ned på hodet ditt, det er kaldt og alt annet en romantisk. Trøsten er at bildene ble bra!

Om bord i La Vie har vi lært om saltvannets fortreffeligheter og goder. Når drikkevann er begrenset og koster kr 5 pr liter bruker man saltvann der man kan. For oss landkrabber var det litt uvant i begynnelsen ikke å kunne bruke uhemmet mye ferskvann, men etter to uker er vi like overbevist som resten av mannskapet om at et liv i saltvann er mulig! Håret til Hilde har aldri vært så blankt og glatt som etter to ukers vask i saltvann! Gratis spa behandling!

Det lokale utelivet er svært variert. Vi har spist nydelig languster (hummer), conch (konkylie) og fått servert vegetarburgere som om de var fulle av deilig biffkjøtt. «Burgerne» ble servert på Tropicana Inn i St. Georges hvor vi først ventet i en time før personalet kom med burgere som vi etter hvert skjønte ikke var av kjøtt! Da vi klaget spilte de ganske enkelt uskyldige og «skjønte» ikke hva vi snakket om! Trøsten var at det ble en veldig billig lunsj og en god historie!

Maten om bord har vært helt fortreffelig! Alt tilberedt på to gassbluss i byssa eller stekeovn. Frokost har bestått av hjemmebakt brød og egg, dropped scones, pannebrød, rundstykker eller havregrøt for tidlige morgentimer. Middagene er ikke dårligere med alt fra svinekjøtt rullet i bacon til hjemmelaget pizza. Trykkoker har vi også fått en god innføring i og er mektig imponert over hvor mørt kjøttet blir! Den kulinariske opplevelsen blir ikke forringet av rom til ankerdram etter hver ankring (og da er det ikke dumt med korte seilaser!)

Øllet er kaldt og godt, men utvalget av vin er begrenset til å kunne velge mellom to druetyper. Ikke alle steder er utelivet like variert. Etter en herlig bursdagsmiddag for Anita (30 år) på Union Island, var det klart at vi måtte finne et annet sted å fortsette feiringen. Servitøren tilbød seg å vise veg til den lokale baren og vi ble ført gjennom en hage, under et tørkestativ og ut på veien. Technoreggae dundret ut fra et lite hus. Baren og terrassen var full av sakte, dansende og litt fraværende rastakarer. Røyken hang tykk og søt og de fleste hadde det best med seg selv ;-).

Turens mål, eller så langt vi kom, var Tobago Cays. Har du sett Pirates Of The Caribbean vet du hvordan det ser ut. Tre øyer omkranset av et stort rev gjør stedet til et lite paradis. Hvite strender, palmer, turkist, glassklart vann og akvariefisk under kjølen er akkurat så eksotisk (takk til Paul-Gunnar som kjørte jolla!) . Inne i et område skjermet for båttrafikk kunne vi snorkle med havskilpadder. Magisk!

De siste linjene skrives i det turen avsluttes med solnedgang over Sandy Island ved Carriacou. Vi har ankret opp og ligger på svai ved Hillsborough ved en nydelig strand. Vi gleder oss til å nyte den siste dagen på La Vie med snorkling og strandliv.

Vi takker for to fantastiske uker i paradis med Anita og Paul-Gunnar og for gjestfriheten dere har vist oss. Vi mønstrer av med mange gode minner og hyggelige opplevelser om bord La Vie.

Bedre kaptein og navigatør kan man ikke ønske seg! Takk!

Hilde og Åsmund



Handlinger

Information

2 responses

14 02 2012
Janne

Heldiggriser!

15 02 2012
Jan Magne

Høres bra ut, vi kommer etter!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: