La Vie? No entry!

8 05 2012

I skrivende stund ligger vi trygt og godt på Manhattan, New York, men det er ryddigst å ta ting i riktig rekkefølge. Her kommer en oppsummering av overfarten fra Den dominikanske republikken til Cuba:

.

Overfarten fra Den dominikanske republikken til Cuba var planlagt å bli på 450 mil. Den ble til slutt på 650. Noen oppturer og noen nedturer, men som Anita på et tidspunkt hoiet mens hun hoppet opp og ned i cockpiten: «Dette er den beste dagen ever! Den har jo alt!»

.

.

Dag 1 – Lørdag 7.4.2012 – Avreise

Etter en bunkringsrunde på et av de større supermarkedene i Puerto Plata foretar vi de siste forberedelsene og sjekker ut med besøk av tre tollere i uniform om bord. Før vi endelig kan kaste loss har to av tollerne tatt bilde av hverandre mens de stolte står og styrer La Vie og gliser til mobilkameraet. Den tredje tolleren, han med flest striper, har et noe oppgitt uttrykk i ansiktet når han sender de andre foran seg på land og gir oss klarsignal til at vi kan dra. I det fortøyningene løsnes faller den første regndråpen og vi får dermed en våt start på turen, med mørke skyer fulle av regn og lyn i horisonten. Det er lite vind så vi går for motor. Etter en stund gir regnet seg, men lynet fortsetter ufortrødent inn i natten.

Dag 2 – Søndag 8.4.2012 – Vi går til krig

En av de mange flyvefiskene bestemmer seg plutselig for å gå til angrep. Det hele skjer som seg hør og bør i ly av nattens mørke, og det er Anita som får seg en støkk når flyvefisken plutselig smeller inn i kneet hennes. Ingen alvorlige skader, men vi bestemmer oss neste morgen for å slå tilbake på den eneste måten vi kan: Vi hiver uti fiskesnøret. Ved middagstider kommer endelig den grufulle hviningen i snella. La Vie legges bi og Anita begynner jobben med å hale inn. Nok en gang er det en, etter våre forhold, usedvanlig stor fisk, og den gir seg ikke uten kamp. Etter rundt tyve minutters kjemping er både Anita og fisken utslitte og det blir en slags pause når fisken kun er ti-femten meter unna. Utfallet blir etter hvert som så mange ganger før: Det kommer en bølge som gir et ekstra kraftig rykk i snøret, og dermed ryker hele greia nok en gang.

Utover dagen tar vinden seg godt opp, og stabiliserer seg til slutt mellom 20-25 knop. Bølgene følger samme tendenser som vinden, inn fra siden, og det tar litt tid for mannskapet å venne seg til de nye bevegelsene, uten at vi vil definere det som sjøsyke.

Dag 3 – Mandag 9.4.2012 – Er slaget tapt?

Vinden blåser fortsatt stødig rundt 20 knop, og været er noe overskyet. Det er en fin dag om bord, og rytmen har etter hvert begynt å sette seg, slik den gjerne gjør etter et par dager til sjøs. Fiskesnøret har vært uti hele dagen uten hell, men krapylene i sjøen lar seg ikke true. Etter solnedgang går flyvefiskene nok en gang til angrep på Anita mens hun står forsvarsløs og alene på nattevakt. En sleip fisk lurer seg over styrbord skuteside og dundrer inn i skulderen til Anita før den blir liggende å sprelle fornøyd i cockpiten.

Dag 4 – Tirsdag 10.4.2012 – Luksusmiddag om bord

Vi har en flott dag ombord og alt fungerer utmerket, både med båt, vind og mannskap. På morgenvakten får Anita napp i snøret, men heller ikke denne gangen blir fangsten med om bord. Middagen består av ytrefilet med hjemmelaget potetstappe og stekte tomater, den beste middagen vi har hatt ombord på mange uker.

Dag 5 – Onsdag 11.4.2012 – «La Vie? No entry!»

Etter å ha navigert oss inn mellom revene i det svært langgrunne Cayo Guillermo kaller vi opp marinaen for å melde vår ankomst i Cuba. Etter mye frem og tilbake med både tollvesenet, kystvakten, marinaen og en kokk (!) på radioen blir det til slutt klart: La Vie? No entry! For noen uker siden ble marina Guillermo fratatt status som internasjonal havn, og dermed må vi finne oss et annet sted å anløpe. Neste internasjonale havn er Varadero, rundt 150 mil lenger vest. I det vi innser nederlaget bryter en bølge bak oss og vipper oss opp på en sandbanke med et aldri så lite brak. Vi blir stående. Det blir en stund litt hektisk aktivitet om bord. Vi står plutselig bom fast i et land som myndighetene har bedt oss om å forlate. Vi vet at det er på god vei til å bli fjøre sjø, og vi vet også at tidevannet i neste runde ikke blir like høyt som dette. Motoren prøves etter alle kunstens regler, fremover, bakover, med og uten sving, til ingen nytte. Til slutt løsner Paul-Gunnar storseilsskjøtet og hiver bommen utover rekka. Når bommen står tvers utenfor båten hopper han etter og henger seg ytterst på bommen. Gårsdagens herlige middag har tydeligvis gitt den ekstra lille vekten som skal til, for på denne måten klarer vi å legge båten nok over mot babord side til at kjølen vippes opp fra sandbunnen og Anita kan styre skuta forsiktig ut mot dypere vann. Når dybdemåleren viser halvannen meter krabber Paul-Gunnar endelig tilbake ombord, og ferden kan fortsette.

Etter å ha seilt i fire døgn var vi innstilte på å komme til land, men med nydelig vær, fin vind, to knops medstrøm og helt flatt vann var det i grunn ikke så verst å være ute å seile igjen heller, og en «reservedag» lever vi fint med. I det vi begynner nattevaktene får vi en av de aller flotteste solnedgangene noensinne på turen, kun slått av solnedgangene ved Afrikas kyst i fjor høst.

Dag 6 – Torsdag 12.4.2012 – Bonusdagen og vi vinner krigen

Krystallklar himmel gjør nattevaktene til en lek, og med Jules Verne – Jorden rundt på 80 dager – som lydbok går nattevaktene til Paul-Gunnar ekstra fort. Nok en gang kryr det av flyvefisk om natten, men ingen treffer oss direkte. Dagen er en av de flotteste vi har hatt ombord på lenge, det kunne i grunn ikke blitt bedre. I det vi rigger til cockpiten for en runde med domino, hviner det plutselig infernalsk i fiskesnella igjen. Anita er nok en gang ansvarlig. Allerede på lang avstand er det lett å se at det er snakk om en middels stor dorado, der den hopper og spretter i vannet og gjør i overkant mye ut av seg. Etter en lengre tids drakamp blir det svært god stemning ombord når kampen krones med seier og det attpåtil er den største fisken vi noensinne har klart å hale om bord. Vi heller sprit i gjellene på fisken for å bedøve den, som viser seg å være imponerende effektivt, og som reduserer blodbadet betydelig. Deretter stopper vi for å avkjøle oss i det speilbklanke vannet. Pastasalat blir spist til lunsj, før Anita finner frem saksen og klipper av det meste av håret til Paul-Gunnar slik at han igjen ser normal ut. Utpå ettermiddagen nærmer vi oss Varadero, og i den lange innseilingen dit blir vi tatt i mot av noen enorme delfiner som gjør dristige akrobatiske hopp i det grunne vannet rundt båten. Disse delfinene er to-tre ganger større enn de vanlige «bottle-nose-delfinene», og om mulig enda mer lekne. Det er på dette tidspunktet, på bonusdagen, at Anita blir stående og hoppe opp og ned i cockpiten mens hun hoier: «Dette er den beste dagen ever! Den har jo alt!»

I Marina Gaviota (Varadero) blir vi tatt hjertelig i mot av fem fra marinaen i det nok en nydelig solnedgang åpenbarer seg i vest. Med hjemmelaget potetstappe og pannestekt dorado blir middagen en suksess, før de formelle sidene ved ankomsten begynner: Først får vi besøk av en hyggelig lege som blant annet måler blodtrykket vårt og informerer om de forskjellige helsetjenestene i landet. Vi får besøk av tre personer fra immigrasjonen som skal hente passene våre. Deretter fire personer i full militæruniform med en spinnvill, men ytterst søt narkotikahund som går høyt og lavt i hele båten. Videre kommer tre stykker fra tollvesenet og to fra kystvakten sammen med selveste havnesjefen for gjennomgang og registrering. Tollvesenet gir seg ved midnatt, da er de kun halvveis, men skal komme tilbake neste morgen. Svært fornøyde kryper vi til køys og sovner momentant.

Dag 7 – Fredag 13.4.2012 – «La Vie? Welcome!»

Vi våkner tidlig av vekkerklokken for å forberede oss til de siste offisielle besøkene. Klokken 08:00 får vi besøk av tollvesenet som fortsetter der de slapp i går, og som for øvrig kommer innom med jevne mellomrom i løpet av dagen med stadig nye skjemaer som skal fylles ut. Etter tollvesenet får vi besøk av en jorbruksansvarlig som går gjennom maten vår og finner en potet og en appelsin som har begynt å råtne og som derfor blir konfiskerte. Deretter må vi skrive under på at vi ikke skal ta med noe mat på land, og at alt vi har av søppel skal brennes. Det neste besøket er fra en ny matinspektør som går gjennom det vi har igjen av kjøtt og egg. Nye papirer signeres, og vi må blant annet love å koke eggene i minst ti minutter. I utgangspunktet skulle vi ha fått besøk av en gjeng til med en bombehund, men de dukket aldri opp.

Til tross for at innsjekkingsprosedyren er noe omstendelig, var det bare positive opplevelser. Alle vi møtte var utrolig vennlige og serviceinnstilte, og det var bare store smil fra alle sammen. Etter en dag i marinaen for å gjøre i stand båten og å komme til hektene igjen leier vi en bil for å komme oss rundt i Cuba. Høydepunktene fra besøket i Cuba, og ikke minst svaret på hvor mange sigarer vi til slutt endte opp med å kjøpe, kommer i vårt neste innlegg.


Handlinger

Information

8 responses

8 05 2012
Hilde Hauge

Herlig:) Godt å høre fra dere igjen og gratulerer med fantastisk bonusdag!

8 05 2012
Cecilia N

Fantastisk! Gleder meg masse til å høre mer. God tur videre :)

28 05 2012
pgn

Hei! Så hyggelig at du følger oss hvem du nå enn er! :) Alltid koselig med nye folk som følger oss!

8 05 2012
Berit S. Brygard

Fantastisk lesing igjen , ha en flott tur videre, vi gleder oss til enda mer spennende lesing. Varme hlsner til dere fra Berit og Terje :o))

28 05 2012
pgn

Hei Berit og Terje! Så koselig å høre fra dere og at dere fortsatt følger oss. Kjempe hyggelig! Håper alt står bra til med dere og at dere har hatt en fantastisk pinse på vannet!
Hilsen Paul-Gunnar og Anita

8 05 2012
Bjørn B

Kan dere noen gang Obbe igjen?

8 05 2012
Robert

Herlig! Gleder meg til den spennende fortsettelsen. Men jeg vil legge inn en klage på at det ikke er publisert bilde fra når Paul tjukkas Gunnar henger i bommen og drar båten fri fra sandbankene.

28 05 2012
pgn

Anita hadde desverre andre ting i tankene enn å fly rundt med et kamera akkurat da. Som f.eks å få oss løs ;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: