Canada del I

29 06 2012

I det vi kastet loss fra Halifax i Canada var planen vår å seile til St.Johns øst på Newfounland og ha det som utganspunkt for den neste etappen. Men siden den gang har mye endret seg, og vi har fått noen helt fantastiske dager langs en rute vi aldri hadde tenkt å seile. Helt uten dramatikk har det ikke vært, og sarte sjeler bør derfor vente med å lese del 1 til del 2 er blitt publisert. Dette er nemlig del 1 av 2 deler om vår ferd langs fantastiske Novia Scotia, Newfoundland og Labradorkysten. Del 2 publiseres søndag 1.juli kl 16:00 norsk tid.

Vi seilte sammen med Esther ut fra Halifax onsdag 13.juni og hadde i utganspunktet den samme planen; etter ett døgns seilas skulle vi legge oss for anker for å vente på at vinden skulle dreie til en mer hyggligere vindretning mot St.Johns. Men påfølgende dag lyttet vi på den lokale værmeldingen og nordøsten som egentlig skulle dreie til sydøst lot vente på seg så vi bestemte oss for å seile igjennom Bras d`or Lake istedenfor. På den måten kunne vi gå innaskjærs i en innsjø som virket veldig flott og samtidig slippe unna den verste nordøsten. Etter en prat på VHF’en med Esther fikk vi de dessverre ikke med på den samme planen, og våre veier skiltes her for denne gang, men vi regner med å se dem igjen senere på ruta.

For å komme inn i innsjøen må en igjennom en sluse. Vi rakk ikke åpningstiden på slusen og la oss derfor på anker like utenfor. I det vi hadde kastet ankeret tenkte vi at vi også kunne hive ut fiskesnøret. Vi har prøvd å få fisk mens vi har seilt lenge nå uten hell, og tenkte det ikke kunne skade å prøve å fiske mens båten lå rolig. Like etter at Paul-Gunnar hadde kastet snøret uti ser vi en kraftig flodbølge komme mot oss i stor fart. Mange tanker går igjennom hodet vårt da og vi tenker at kanskje det er en bever eller noe, da landskapet rundt oss så ut som at her kunne det bo en del bevere. Men vi skjønner like fort som flodbølgen kommer mot oss at det ikke er noen bever og vi går i gang med å sveie inn snøret. Hva det enn er som kommer mot oss er det ikke noe vi vil ha på kroken, uansett hvor lenge siden det er vi har fått fisk! Når «dyret» er foran bauen ser vi at det er en giga fisk? hval? hai?. Den sirkler rundt båten vår et par ganger, og vi ser at den allerde har en annen fisk i kjeften, før den til slutt forsvinner. Vi konkluderer med at det må ha vært en eller annen type hai, men vi er jammen meg ikke sikre. Praten om at «hvis det er like fint vær i morgen skal vi ta et morgenbad» ble plutselig skrinlagt.

Morgen etter går vi inn i slusen og minner strømmer tilbake fra da vi gikk inn i Caledonia-kanalen for snart ett år siden. Planen for dagen var å gå så langt som mulig igjennom innsjøen men vi kom ikke lenger enn 1 mil innenfor til St.Peters marina. Her skulle vi bare fylle diesel og vann, men på grunn av et veldig hyggelig amerikansk ektepar, Helen og Phillip på båten Grendel, kom vi ikke lenger den dagen. Helen og Philip har seilt flere ganger opp til Labarador og i sommer skal også de opp til Grønland. De kom med masse gode råd og tips og fortalte oss om muligheten for å seile opp langs vestkysten av Newfoundland igjennom Belle Isle stredet, istedenfor å seile opp til St.Johns som vi egentlig har sett på som det eneste reelle alternativet. Men siden våren har kommet så tidlig og isforholdene er såpass gode i år er det ikke noe problem å ta denne «snarveien». Etter en lang prat med Grendel, og tilbake i båten for mer studering av sjøkart, værkart, iskart etc. endrer vi planene og bestemmer oss for å seile gjennom Belle Isle stredet. Det var plutselig ikke lenger noe tvil om at dette var det riktige å gjøre. Vi korter ned ruten opp til Grønland med 400 mil, og vindforholdene for de neste dagene gjør at det er langt bedre å seile opp Belle Isle.

Siden vi regnet med at dette var den siste «ordentlige» byen før Grønland bestemte vi oss for å legge oss i marianen og gjøre siste ordentlig bunkring og forberedelser her. Vennligheten til Canadierene skinner igjennom også i denne byen da vi var å handlet mat i butikken. Butikken har gratis levering ned til marinaen, men de hadde ingen biler tilgjengelige på det tidspunket. En trivelig dame i kassen ved siden av som nettop hadde betalt for sine varer tilbød seg uoppfordret å kjøre oss og tusen matposer tilbake til marianen! Utrolig hyggelig! Tilbake i båten blir matvarer pakket ut og sortert, deretter avslutter vi kvelden med hjemmelaget hamburger, griller marshmellows på gass varmeovnen vår og er spente på seilasen fremover som plutselig har tatt en ny vending.

Godt utpå ettermiddagen neste dag kommer vi oss av gårde og tusler pent og rolig ut gjennom tranger kanaler og fjorder i helt fantastiske omgivelser der grantrærne brer seg utover vannet mens all slags fugler svever frem og tilbake. Etter en drøy time slipper vi ankeret i Cape George harbour, en natruperle som må være en av de flottetste stedene vi har ankret på hele turen. Morgen etter blir like flott med nydelig vær og i vanvittig stille omgivelser, dog den kaldeste morgen så langt da vi våkner med kun 8 grader i båten. Vi tar morgenkaffen og litt frukt på dekk før vi klokken 7:30 letter ankeret og tuslet av gårde.

Med vinden rett i mot må vi gå for motor de 7 1/2 timene det tar oss å komme ut av Bras d`or Lake. Innsjøen er utrolig flott og hadde vi hatt bedre tid skulle vi ha prøvd flere av de mange ankringsplassene innsjøen har å tilby. Ved utmunningen av Bras d`or Lake er det en helt sinnsyk strøm med opp mot 4,5 knop, vi traff den heldigvis riktig og nøt godt av medstrømmen den gav oss. Godt ute av innsjøen kunne vi endelig heise seil og vi suste plutselig av gårde i 7 knop! Fantastisk! Etter å ha gått totalt 64 mil den dagen kastet vi ankeret i Igonish Harbour, nok en naturperle og vi begynner å innse at Canada ikke bare har flotte innbyggere men også utrolig mange flotte havner.

Morgen etter, mandag 18 juni, setter vi kurs mot Belle Isle stredet og planlegger stopp 280 mil lenger nord, i havnen Port au Choix. Det er meldt nordavind nedover Belle Isle stredet fra torsdagen av og etter tips fra Grendel er det en fin plass å stoppe på. Vi kunne ikke fått en bedre start på denne overfarten. Vi heiste seil med en gang og hadde en vindstyrke på 15 knop inn fra siden som gjorde at vi sløret av gårde i 6-7 knop. Og slik ble tendensen hele den første og den neste dagen med strålende sol, perfekt. Vi prøvde fiskelykken nok en gang, ute hell. Det begynner å merkes godt at vi er på vei nordover, ikke bare på grunn av kulden men også fordi det ikke blir mørkt på kvelden før i 23-tiden og lyst allerede i halv fire-tiden. Dette er utrolig uvant siden det i ett år snart har blitt mørkt klokken 18 og ikke lyst igjen før kl 06 om morgen. Dette gjørt at spesielt kapteinen sliter litt med akutt døgnvillhet.

Utpå kvelden på dag to løyer vinden og vi blir nødt til å starte motoren og det blir en stille natt. Morgen etter begynner vi å nærme oss Port au Choix og i landskapet rundt oss er det snøflekker i fjellsidene og Paul-Gunnar får se tre spekkhoggere på morgenvakten sin. Tidlig formiddag ankommer vi brygga til Port au Choix og vi blir tatt imot av Grendel. Brygga er et fiskemottak og byen er et lite tettsted på en forblåst værutsatt del av Newfounland. Her treffer vi også en svensk båt, Leana, som også skal videre opp til Grønland. Vi flytter oss etter hvert til en liten flytebrygge litt lenger inn i havnen for å unngå å være i veien for alle fiskebåtene som kommer inn. Det koster 10 dollar pr natt å ligge her, og i haven er det både toalett og dusjer som en kan benytte seg av, det er tilgang på vann og havnekontoret har åpent WIFI nett som en kan bruke. Diesel kommer til byen med en lastebil, men vi fikk ikke fylt diesel da de nektet å fylle på løse dieselkanner. Men dette ble ikke noe problem da vi ble kjørt til nærmeste besinstasjon av en av de lokale. «Byen» har også en litt større matbutikk kun ti minutters gange unna, som har stort sett det en trenger.

Port au Choix er en trivelig liten fiskelandsby og vi ble her i to døgn før vi seilte videre nordover. Her traff vi hyggelig mennesker på land, dog noen mer pratesjuke enn andre. Blir en stående lenge nok får en vite alt om fisking og alle de forskjellige fiskebåtene, det er selvfølgelig hvis du klarer å henge med, da dialekten kan være litt vanskelig å forstå til tider. Vi møtte også nordmannen Sten som har bodd her i byen i snart 30 år som var snar med å komme å hilse på når han så at det lå en norsk båt i havnen. Han gav oss i tillegg en liten gave; en smak av Newfounland som han kalte det, hjemmelaget og hermetisert elgkjøtt, clams, pickles, krabbekjøtt og frosne reker, herlig!

Siden Helen og Philip også lå her i Port au Choix var vi på besøk hos de begge kveldene og vi fikk blant annet enda flere tips. Dette resulterte i at vi nå har bestemt oss for at vi i tillegg til at vi vil besøke L`anse aux Meadows, som vi har snakket om en liten stund, stedet hvor Vikingene oppdaget Nord-Amerika, vil vi nå også innom et par steder på Labrador siden. Når vi først er her ønsker vi å benytte muligheten til å gå opp til Labrador før vi seiler videre til Grønland.

Fredag 22.juni forlater vi den trygge bukta i Port au Choix og blir mødt av 15 knops motvind og vi stamper i mot krappe bølger. Det eneste hygglige som vi møtte var et raskt besøk av en hval eller delfin. Etter et par timer begynner vi å bli ganske leie og setter på den lokale værmeldingen på VHF-værkanalen hvor de melder om langt bedre forhold neste dag. Vi bestemmer oss for å gå til nærmeste rolige bukt og utpå ettermiddagen ankommer vi St.Marigot Bay, her finner vi en nydelig ankringsplass. Vi ligger på en helt øde plass og det er flere mil til nærmeste mennesker, det er snø på fjellsidene rundt oss og vi er uten mobildekning. Noen timer før solnedgang skjer det utenklige og vi har klart det igjen, vi har behov for medisinsk assistanse. Heldigvis har vi denne gangen mulighet for å kunne få kontakt med noen over VHFén. Vi kaller opp kystvakten, men mens vi venter på at vi skal få snakke med lege besvimer pasienten og blir dermed lagt ned i sofaen. Vi får etter en liten stund kontakt med en lege som forteller oss steg for steg hva vi blir nødt til å gjøre. Vi informerer legen om at pasienten trenger et par sekunders betenkningstid.

Fortsettelse følger søndag 1.juli kl 16:00 norsk tid.


Handlinger

Information

7 responses

29 06 2012
Janne

hei, send en sms med helt kort hva som skjer a’. Vi reiser på ferie i dag og er ikke sikker på om vi har noe særlig internett.

Hadde besøk at mamma, pappa, Robert, Brit og Sindre og Ina i går kveld. Vi snakket litt om dere da og alle var enige om at det måtte være litt nedtur å komme til det kalde nord etter all den deilige varmen. Men det høres jammen ut til at det er bra der dere er nå også!

Ha det fortsatt bra, vi sees snart.
hilsen og klem

29 06 2012
Kjersti Skeie Bruborg

Nei… Vente helt til søndag!! Litt spent her nå :-)

29 06 2012
Christina

Å herregud.. (hvorfor tok jeg ikke advarselen).. håper alt er bra nå <3
Dere er fantastiske!

29 06 2012
Åsmund

Hei dere. Takk for fin beskrivelse og ikke minst dramatisk oppbygging til neste innlegg. Klarer nesten ikke vente!

29 06 2012
Stein-Ove

Hei!

Mye spennende som skjer ja.. Men, får en følelse av at det er en krimforfatter i magen på dere:) Håper alt går fint

29 06 2012
coffee in a cup

spennende!

1 07 2012
Canada del II « Langtur 2011

[…] langs Nova Scotia, Newfoundland og Labrador. For sammenhengens skyld kan det være lurt å lese del I før du begir deg ut på dette […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: