Islay og veien dit

Kort tid etter å ha ankommet Oban tok rastløsheten overhånd. Planleggingen av neste etappe ble gjort i kjent norsk stil: Finn et anker innenfor rekkevidde i kartet, helst en bukt som ligger i le for dagens vindsituasjon og ta høyde for værmeldingen for de neste 24 timer. Vi fant en perfekt plass i kartet, omtrent halvveis til Islay, kastet loss og heiste seil.

Etter noen timers seiling måtte vi innse at norsk planlegging ikke var godt nok. Med god vind, fulle seil og motor på full pine snek vi oss fremover i stusselige 0,5 knop. I all vår iver etter å komme videre hadde vi glemt å tenke på tidevann og strøm. “You have probably noticed, but the current is over 6 knots!” Med skotsk aksent strømmet ordene ut av en ropert som en hyggelig brite hadde rettet mot oss fra båten han seilte i motsatt retning med. Joda, takk, vi hadde merket det. Den eneste trøsten var at hundre meter bak oss lå en Halberg Rassy med samme kurs som oss, også den med et norsk flagg på hekken.

Noen timer forsinket kom vi frem til det siste sundet vi skulle gjennom før vi hadde planlagt å kaste anker for natten. Vinden hadde løyet og synet som møtte oss i et ellers stille vann ble derfor noe surrealistisk: Sundet nærmest frådet av store bølger og malstrømmer. En nærmere titt i kartet – dvs zooming inn på det elektroniske kartet – avslørte at det var tegnet inn små bølger med tekst som forklarte det vi nettopp så som store tidevannsstrømmer. Natten ble tilbragt ytterligere forsinket på et helt annet sted enn opprinnelig planlagt, og før vi la oss sjekket vi tidevannet for neste dag – to ganger.

Neste ettermiddag ankom vi endelig det som uten tvil var den beste ankerplassen i manns minne:

Omvisningene på destilleriet var stengt for dagen, men noen minutters rask gange til nærmeste nabo resulterte i omvisning med påfølgende smaksprøver hos en våre favoritter:

Omvisning på Ardbeg ble foretatt påfølgende dag, med tilhørende smaksprøver av alt de solgte. Alt dette før lunsj. Perfekt start på dagen med andre ord. Med oss i båten tok vi en flaske Ardbeg Corryvreckan – oppkalt etter et sund i området kjent for sine sterke strømmer og store malstrømmer. Sundet hadde vi gått pent forbi to døgn tidligere.

Etter lunsj løftet vi ankeret, flyttet båten noen få meter og kastet ankeret på nok en drømmeplass:

Ny omvisning og smaksprøver ble straks gjennomført, og selv om produksjonsprosessene er mer eller mindre like ved alle destilleriene var vi begge skjønt enige om at alle tre destillerier var vel verdt et besøk. I hvert fall var jeg skjønt enig om det.

Bunkring før neste avreise ble foretatt i Port Ellen, og med nøye timing av tidevann og vind satte vi kursen mot Nord-Irland. Med 200 kg anker og kjetting, 200 kg diesel og 300 kg vann i tillegg til en ukjent mengde øvrig bagasje lå La Vie nå svært tungt i vannet. Til tross for dette dundret vi nedover Irskesjøen i smått utrolige 11 knop og ny fartsrekord. Pussig hvordan vår innstilling til tidevann og strøm plutselig var snudd fra “crap” til “kult”.

I skrivende stund sitter vi i Belfast. Belfast er svært stolt over å ha bygget Titanic, og alt har Titanic i navnet sitt. Selv byens svømmelag heter Titanic. Det siste ville kanskje ikke vært mitt førstevalg, men det er mulig at omvendt psykologi er på moten her. Som guiden vår sa i dag: “Belfast is known for two things: George Best and the Titanic. One was a disaster, and the other one sank.”

Veien videre? Isle of Man om et par dager, deretter Dublin før Biscaya.

Oban og videre fremover…

I skrivende stund ligger vi i Oban. Vi kom ut fra kanalen i går og gikk hit for motor, da vinden fortsatt ikke var helt med oss. I dag har vi vært å trasket gatene i Oban, og storhandlet på Tesco, nå skal vi prøve å få svaiet litt fremover, det rykker og napper i ankeret til La Vie.

Oban er en liten og koselig skottsk småby som selvfølgelig har sitt eget destilleri, men Paul-Gunnar klarte å nøye seg med å bare kikke innom da neste stopp er Islay, her har de etter Paul-Gunnars store glede og et av hans høydepunkt for turen, 3 destillerier som vi skal besøke; Lagavulin, Laphroigh, og Ardbeg. Vi blir nok liggende på Islay et par dager…

Hvis vær og vind er med oss, har vi lagt opp en foreløpig plan å seile til Islay, Belfast, Isle of Man, deretter Dublin før vi skal krysse Biscaya.

Internett-tilgangen har til nå vært begrenset og vil vel sikkert være det også fremover, så dere får bare være tålmodige.

Caledonian canal, 12. – 18. juli

De 2 første dagene etter Nordsjøen lå vi i Inverness Marina, ikke at det var en så veldig spennende havn, men vi fikk gjort unna en del praktiske ting. Byttet b.la. om gass systemet om bord til camping gaz, (For nye langturseilere, dette var overaskende enkelt å bytte, vi fikk kjøpt gass koblingene på Mega store (ca 200kr) og gassflaske på Tiso (2,7kg – 70 pund) Alt i gå avstand fra marinaen)

Tidevannsforskjellen her er enorm, se bildene under som illustrerer høydeforskjellene ved lavvann og tidevann. Dette har b.la. gitt oss litt over 5 knop i medstrøms til tider.

Tirsdag 12. juli startet vår ferd gjennom Caledonian canal. Her kjente vi ordentlig at vi er på tur, vi er i utlandet, vi gjør noe annet, her er det virkelig fint. Caledonian canalen har 29 sluser og hver sluse løfter eller senker oss 3-4meter, dvs når vi er halvveis i kanalen har vi blitt løftet ca 60 meter over havet.

 

I tillegg til alle slusene har vi seilt på Loch Ness, dessverre så vi ikke noe til Nessi, men vi tok en liten pit stop på Loch Ness exhibiton. Fasinerende å se all det arbeidet skottene har lagt ned for å avdekke om det virkelig eksiterer et sjø monster i Loch Ness. Etter all researchen er det mye som tyder på at det ikke gjør det, men de vet jo ikke heelt for sikkert. Dessuten, ryktene har eksistert siden viking tiden, så noe må det vel være i det??

La Vie på loch ness

Turen gjennom kanalen har vært veldig fin, dog MYE regn så er det en utrolig fin kanal og vi har hatt noen flotte dager. Men nå kjenner vi at vi har gått MYE for motor og er klare for å få heist litt seil igjen.

Vi legger ut flere bilder senere da internett tilgangen her ikke er så veldig god.